---
title: "Nordnorske nettselskaper: – Uten tiltak kan elektrifisering og beredskap stoppe opp"
description: "Energidepartementets hastehøring om å forlenge flaskehalsforskriften kom i går. Nå advarer fire nettselskaper i Nord-Norge om..."
url: "https://www.linea.no/no/kunde/nyheter/nordnorske-nettselskaper-uten-tiltak-kan-elektrifisering-og-beredskap-stoppe-opp"
language: "no"
published: "2025-11-26T19:17:14Z"
updated: "2026-05-06T11:27:39Z"
---

# Nordnorske nettselskaper: – Uten tiltak kan elektrifisering og beredskap stoppe opp

Energidepartementets hastehøring om å forlenge flaskehalsforskriften kom i går. Nå advarer fire nettselskaper i Nord-Norge samlet om at dagens rammevilkår ikke lenger er bærekraftige. Kombinasjonen av kraftig kostnadsvekst, svekket kapitaltilgang og et skjerpet geopolitisk trusselbilde setter strømnettet i nord under press. Uten nye tiltak risikerer landsdelen å havne betydelig bak resten av landet i både beredskap og elektrifisering.

![Montører jobber med feilretting av regionalnettslinje på Helgeland](https://cdn.sanity.io/images/fqnowpz5/open-prod/ffcf45f1b12940eec4e440acdac4b76f67a58386-2048x1536.jpg?w=1200&fit=max)

– Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva.

De nordnorske nettselskapene – Arva, Linea, Noranett og Barentsnett – peker på at risikoen for angrep og forstyrrelser har økt betydelig. Bare i 2024 varslet Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) om rekordmange digitale angrep mot kritisk infrastruktur. Nord-Norge har allerede sett eksempler på GPS-jamming, dronetrafikk og cyberhendelser knyttet til Ukraina-krigen.

### **Store investeringer – svakere økonomi**

Prisene på materiell og entreprenørtjenester har økt kraftig. En transformator som tidligere kostet 3–4 millioner kroner, ligger nå over 7 millioner. Nettprosjekter som før kostet 10 millioner, krever nå ofte 20–25 millioner.

![Profilbilde av Steinar med hjelm](https://cdn.sanity.io/images/fqnowpz5/open-prod/2ff1d815d6f83a2651594ec839a1862c2b32105c-2419x2260.jpg?w=1200&fit=max)

Samtidig har lave kraftpriser over flere år svekket konsernøkonomien. Flere nordnorske energikonsern har fått redusert resultatene i produksjonsdelen med hundrevis av millioner kroner – noe som slår direkte inn i evnen til å finansiere nettinvesteringer.

– **Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre. Regnestykket går rett og slett ikke opp**, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea.

**Urettferdige rammevilkår**

Nettselskapene viser til at nettleien i Nord-Norge allerede er landets høyeste. Tall fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser:

- Nordland: 53,3 øre/kWh
- Troms: 45,7 øre/kWh
- Finnmark: 47,3 øre/kWh
- Oslo: 33,7 øre/kWh

Årsaken er strukturell: lange linjer, færre kunder, tøft klima og store avstander. I Nordland må én kunde i snitt bære kostnader som i Oslo fordeles på tre kunder.

– **Når kostnadene øker her, mens støtten går til områder med lavere nettleie, skaper det en urettferdig situasjon for både husholdninger og næringsliv**, sier Jens Roald Betsi, administrerende direktør i Barentsnett.

![Feilretting av regionalnett](https://cdn.sanity.io/images/fqnowpz5/open-prod/8e60c1dfb0d95f43ee31efac6fc7389c85082b6f-4000x3000.jpg?w=1200&fit=max)

### **Feil bruk av flaskehalsinntekter forsterker forskjellene**

Siden ordningen ble innført i 2022, er det utbetalt om lag **10 milliarder kroner** i flaskehalsinntekter til nettselskaper i sør – fordi kraftprisene der har vært høye. Flaskehalsinntektene skulle egentlig bidra til å redusere nettleien nasjonalt og finansiere forsterkninger i kraftnettet der behovet er størst.

Nettselskapene i nord mener dagens bruk av midlene er systematisk feil. I stedet for å styrke forsyningssikkerheten i hele landet, brukes pengene primært til å dempe nettleie i områder med høye kraftpriser.

Resultatet er at landsdelene med de lengste avstandene, de høyeste kostnadene, de laveste kraftprisene – og det mest krevende nettet – ikke får del i midlene i det hele tatt.

– **Dagens ordning forsterker forskjellene mellom nord og sør. Flaskehalsinntektene burde gått til å bygge et mer robust og motstandsdyktig nett i hele landet, ikke bare til å korrigere strømregninger i områder med høye kraftpriser**, sier nettselskapene.

### **Tiltakene vi ber om**

Nettselskapene foreslår følgende målrettede tiltak:

1. Fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring, overvåking og ekstremværtiltak
2. Raskere kapitaltilbakeføring i inntektsrammeregimet
3. Større handlingsrom i reguleringen gjennom midlertidige justeringer
4. Avvikling av dagens flaskehalsinntektsordning fra 1. januar 2026

– **Dette handler ikke om å krisemaksimere, men om å sikre strøm til folk og kritiske samfunnsfunksjoner i ei tid med økende uro. Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp**, avslutter Tony Molund, administrerende direktør i Noranett, på vegne av nettselskapene i nord.

> **Hva er flaskehalsinntekter?**
>
> - **Flaskehalsinntekter oppstår når det er begrenset kapasitet i strømnettet**, og kraftprisene blir ulike mellom områder.
> - **Inntektene tilfaller Statnett**, og skal i utgangspunktet brukes til å:  
> – **redusere nettleien for alle kunder i Norge**, og  
> – **forsterke og modernisere kraftnettet** der behovet er størst.
> - **Siden 2022 er om lag 10 milliarder kroner** brukt til å senke nettleien i områder med høye kraftpriser i sør.

![Montør som jobber i stolpe på vinteren, men blå himmel og trær i bakgrunnen.](https://cdn.sanity.io/images/fqnowpz5/open-prod/d262f64d6d70b7a30634f3c5afbfd4383ff29ae7-4032x3024.jpg?w=1200&fit=max)