Presset på strømnettet i Nord-Norge øker kraftig. Samtidig som det nå er innført midlertidig stans for nye, store strømuttak nord for Svartisen, nærmer køen for nettkapasitet på Helgeland seg 4.000 MW. Nå ber Linea myndighetene om å prioritere tydeligere – og få opp tempoet i gjennomføringen av nødvendige tiltak.
Linea har sendt innspill til energiminister Terje Aasland og Energidepartementet etter møtet om kraftsituasjonen i Nord-Norge 29. april.
– Først vil vi takke for et godt og konstruktivt møte. At det ble etablert på kort tid, viser at dette er en sak som nå får den oppmerksomheten den fortjener, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea.
– Samtidig er budskapet vårt tydelig: Kraftsystemet er under press – og nå må det handles, sier han.
Situasjonen på Helgeland viser tydelig hvor krevende bildet er:
– Vi har en samlet etterspørsel som langt overstiger det nettet kan håndtere – både i dag og i overskuelig fremtid, sier Benum.
Interessen for tilgang på strøm er høy – og økende.
– Vi får jevnlig nye henvendelser fra både eksisterende næringsliv og nye aktører. Mange prosjekter er i tidlig fase, men de peker alle i samme retning: Behovet øker, sier Benum.
– Gapet mellom behov og kapasitet er ikke bare stort – det vokser, legger han til.
Den midlertidige stansen i nettkapasitet nord for Svartisen har skapt økt oppmerksomhet rundt situasjonen i nord.
– Mange ser til Helgeland som en mulig løsning for å frigjøre kapasitet nordover. Vårt budskap er at denne kapasiteten i stor grad allerede er tatt i bruk, sier Benum.
– Å bygge ny overføringskapasitet nordover vil være både kostbart og tidkrevende, og gir ikke effekt på kort sikt.
Linea peker derfor på ett tydelig prinsipp:
– På kort sikt er det mest bærekraftige og samfunnsøkonomiske å utvikle mer kraftproduksjon nær der strømmen skal brukes – altså kortreist kraft, sier Benum.
Sammensetningen av prosjekter i kø er i endring.
– Vi ser nå at datasentre i økende grad utgjør de største kraftuttakene. For få år siden var det hydrogen- og ammoniakkprosjekter som dominerte, sier Benum.
– Dette reiser viktige spørsmål om hvordan vi prioriterer kraften fremover, sier kommunikasjonssjef Frode Dorp.
– Hva slags industri og verdiskaping ønsker vi at kraften vår skal bidra til på sikt? Det er et spørsmål vi må ta stilling til nå, sier han.
Mange kommuner står i krevende avveininger.
– Det er stort behov for arbeidsplasser og inntekter, og det er forståelig at kommunene ønsker nye etableringer, sier Benum.
– Samtidig ser vi at dette kan føre til et økt press på systemet og i noen tilfeller forenklede vurderinger av komplekse problemstillinger, sier Dorp.
Linea trekker frem at det over tid er gjort et omfattende arbeid med analyser, planer og dialog.
– Vi har hatt et tett og godt samarbeid med Statnett og gjennomført bred dialog med kommuner, næringsliv og andre interessenter. Det har gitt et godt grunnlag for beslutninger, sier Benum.
– Men tillit må følges opp med handling. Hvis vi ikke ser konkrete resultater, risikerer vi at tilliten til systemet svekkes, sier Dorp.
– Områdeplaner og utredninger er viktige, men vi kan ikke bli værende i analysefasen. Nå må vi over i gjennomføring – og gjerne raskere enn planlagt, sier Dorp.
– Dette er et tidspunkt hvor både kraftsystemet og tilliten til det blir testet. Da er det avgjørende at vi leverer, legger han til.
Linea ønsker også å vise situasjonen i praksis:
– Vi inviterer gjerne energiministeren til Helgeland. Her kan vi vise hvordan samarbeid og involvering fungerer – og hvorfor det nå er viktig å gå fra plan til handling, sier Benum.
