70 millioner kroner forsvinner ut av Helgeland – kunne gitt kundene lavere nettleie

Etter Lineas beregninger forsvinner rundt 70 millioner kroner årlig ut av Helgeland gjennom dagens ordning for nettleie fra kraftproduksjon. Dersom inntektene hadde blitt værende i regionalnettet, ville pengene ikke økt Lineas overskudd, men kommet kundene på Helgeland til gode gjennom lavere nettleie.

Publisert: Oppdatert:
Øyfjell vind kunne alene ha gitt oss cirka 27 millioner ekstra i inntekter

Nå går Linea sammen med ni andre nettselskaper og krever at Energidepartementet endrer regelverket.

– Dette handler ikke om å øke overskuddet til Linea. Det handler om rundt 70 millioner kroner som i dag går ut av Helgeland, men som kunne gått direkte tilbake til kundene våre gjennom lavere nettleie, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea.

Kostnadene blir igjen – inntektene forsvinner

Dagens ordning innebærer at nettselskaper i områder med mye kraftproduksjon ikke får beholde hele nettleien fra kraftverk som er koblet til regionalnettet. En betydelig del av inntektene tilfaller Statnett.

Samtidig er det Linea som bygger, drifter og vedlikeholder regionalnettet på Helgeland. Det er også Linea som har ansvaret for beredskap og feilretting dersom noe skjer.

– Vi bygger nettet, drifter det, vedlikeholder det og tar kostnadene og risikoen. Likevel sendes store deler av inntektene fra kraftproduksjonens bruk av nettet ut av Helgeland og videre til Statnett. Det er verken en logisk eller rettferdig oppbygging av nettleievilkårene, sier Benum.

Frode utenfor Holandsvika transformatorstasjon

Bygget ut nettet under småkraftboomen

Helgeland opplevde en omfattende småkraftboom tidlig på 2000-tallet. Mange nye småkraftverk ble etablert, og det måtte bygges og forsterkes mye strømnett for å få kraftproduksjonen ut til markedet.

Dette medførte store investeringer og kostnader for Linea. Selskapet har siden hatt ansvaret for drift, vedlikehold og beredskap i nettet. Likevel har store deler av inntektene fra kraftproduksjonens bruk av regionalnettet gått videre til Statnett.

– Helgeland stilte naturressursene og arealene til disposisjon. Linea måtte samtidig investere betydelige beløp i strømnettet for å få kraften ut. Kostnadene ble igjen på Helgeland, mens store deler av inntektene forsvant ut av regionen, sier Frode Dorp, kommunikasjonsansvarlig i Linea.

Kunne redusert nettleien

Linea forsyner rundt 47 000 kunder og forvalter om lag 8 000 kilometer med strømlinjer på Helgeland.

Etter Lineas beregninger kunne selskapet fått rundt 70 millioner kroner mer i årlige inntekter dersom inntektene fra kraftproduksjonen hadde blitt værende i regionalnettet.

Inntektene ville ikke gitt økt overskudd til Linea, men inngått i reguleringen av selskapets inntekter og bidratt til lavere nettleie for kundene.

– Dette er penger som kunne kommet husholdninger, næringsliv og kommuner på Helgeland til gode. I stedet må kundene våre betale mer enn nødvendig, samtidig som verdiene skapt gjennom kraftproduksjonen sendes ut av regionen, sier Dorp.

Frode Dorp og Linea er uenig i reglene for fordeling av inntekter

Fem milliarder kroner skal investeres

Behovet for å bygge og forsterke strømnettet på Helgeland er større enn noen gang. Linea har mottatt forespørsler om flere tusen megawatt ny nettkapasitet fra eksisterende industri, ny næringsvirksomhet og aktører som ønsker å elektrifisere driften.

Samtidig planlegger Linea investeringer på rundt fem milliarder kroner fram mot 2035. Investeringene skal sikre dagens strømforsyning, fornye eldre anlegg og legge til rette for elektrifisering, kraftproduksjon og ny næringsutvikling.

– Vi står foran omfattende investeringer i strømnettet. Da blir det ekstra urimelig at inntekter som kunne bidratt til å holde nettleien nede, sendes ut av Helgeland, sier Dorp.

Steinar Benum står ved norges største vindkraftverk

Ti nettselskaper krever endring

Linea har sammen med ni andre nettselskaper sendt et felles brev til Energidepartementet. Selskapene kommer fra ulike deler av landet, men har til felles at de opererer i områder med mye kraftproduksjon.

Initiativet har støtte fra bransjeorganisasjonene Fornybar Norge, Distriktsenergi og Samfunnsbedriftene Energi.

Nettselskapene ber om en forskriftsendring som sikrer at nettleien fra kraftproduksjon blir værende i regionalnettet der kraftverkene er tilknyttet.

– Kraftproduserende regioner stiller naturressurser, arealer og infrastruktur til disposisjon for fellesskapet. Da må en rimelig del av verdiene også bli igjen lokalt og komme kundene til gode. Nå må regelverket endres, avslutter Benum.

Feilretting av regionalnett

Fant du det du lette etter?