Ekstremvær og kapasitetskrise: – Regelverket henger ikke med

Køen for nettkapasitet på Helgeland nærmer seg 4.000 MW, samtidig som strømbrudd i Norge er på sitt høyeste nivå på ti år. Midt i dette blir nettselskapene økonomisk straffet for ekstremvær de ikke kan kontrollere.

Trær blir høyere og dagens ryddegater blir for små

– Dette svekker både beredskapen og evnen til å bygge ut kapasitet der behovet er størst, sier Linea.

Nå ber Linea og Meløy Energi om en modernisering av KILE-regelverket – før konsekvensene rammer både beredskap, investeringer og kundene.

Romjulsstormen i desember 2025 var en av de mest ødeleggende værhendelsene på Helgeland på mange år. For Linea resulterte stormen i KILE-kostnader på 28 millioner kroner og samlede skadekostnader på rundt 50 millioner kroner.

Meløy Energi opplevde tilsvarende situasjon, med vindkast opp mot 50 meter per sekund og store ødeleggelser i strømnettet.

Samtidig peker Reguleringsmyndigheten for energi (RME) på tiltak som økt skogrydding for å redusere konsekvensene.

– Vi mener dette er en alvorlig overforenkling av et svært sammensatt problem, sier daglig leder i Linea, Steinar Benum.

Klimaendringer møter et utdatert regelverk

KILE-ordningen er laget for å sikre god leveringskvalitet og effektiv drift. Men når klimaendringer fører til mer ekstremvær, treffer ordningen i økende grad hendelser som ligger utenfor nettselskapenes kontroll.

Resultatet er et tydelig paradoks:

Nettselskapene får store økonomiske trekk etter ekstremvær – samtidig som de samme midlene burde vært brukt til å styrke strømnettet og bygge kapasitet for den økende elektrifiseringen i samfunnet.

– Når én storm gir kostnader på titalls millioner kroner, svekker det evnen vår til å investere i tiltak som faktisk gjør strømnettet mer robust. Det rammer til syvende og sist kundene og samfunnssikkerheten, sier Benum.

Forebygging som straffes

Meløy Energi peker på et grunnleggende dilemma i dagens regulering:

– Vi har doblet innsatsen på skogrydding og forebyggende tiltak de siste ti årene, nettopp for å redusere risikoen i strømnettet, sier administrerende direktør i Meløy Energi, Einar Rosting.

– Likevel ser vi at dette ikke er tilstrekkelig når ekstremvær først treffer. Under romjulsstormen var det vindkreftene i seg selv som tok ned infrastrukturen – ikke bare trær.

Han peker på et tydelig paradoks:

– Jo mer vi investerer i forebygging, desto mindre effektive blir vi målt etter dagens reguleringsmodell. Vi blir i praksis straffet økonomisk for å gjøre tiltak som samfunnet egentlig er avhengig av.

Å rydde bredere er ikke løsningen

RME har pekt på bredere ryddegater som et mulig tiltak. Linea og Meløy Energi mener dette bommer på problemets kjerne.

– Vi opplevde at infrastrukturen ble ødelagt av ekstreme vindkrefter. Da hjelper det ikke å rydde noen meter ekstra langs linjene, sier Rosting.

Samtidig er en utvidelse av ryddegatene svært krevende i praksis:

Ryddegatene må mange steder dobles – eller mer – for å gi reell sikkerhet
Store arealer må tas fra grunneiere permanent, noe som vil møte betydelig motstand
Krever nye avtaler med et stort antall grunneiere
Begrenses av verneområder og strenge miljøkrav
Medfører svært høye kostnader – i praksis hundrevis av millioner kroner
Ender til slutt hos kundene gjennom økt nettleie

Kundene rammes skjevt

Linea mener også at dagens KILE-ordning gir en skjev og lite treffsikker kompensasjon til kundene.

– I dag får alle kunder lik “kompensasjon” gjennom lavere nettleie – også de som aldri mister strømmen. Samtidig kan en kunde ute på øya Vega oppleve mange strømbrudd i løpet av et år, uten å få reell kompensasjon for belastningen. Det er ikke god kundebehandling, sier Benum.

– Med dagens teknologi kan vi målrette kompensasjonen til de kundene som faktisk rammes. Da må også regelverket oppdateres.

Klimaendringer forsterker utfordringene

Et varmere klima gir ikke bare mer ekstremvær – det gir også raskere skogvekst og høyere trær.

Forskning viser at skogveksten i Nord-Norge øker og vil fortsette å øke, noe som gjør at trær utenfor ryddegatene raskere kan utgjøre en risiko for strømnettet.

Samtidig øker hyppigheten av hendelser som rammer store geografiske områder samtidig.

– Dette er ikke lenger enkelthendelser. Vi snakker om hendelser som påvirker hele regioner og store deler av kritisk infrastruktur samtidig, sier Benum.

Krever endringer i regelverket

Linea og Meløy Energi ber nå myndighetene om å tilpasse regelverket til en ny virkelighet:

Ekstremvær og force majeure-hendelser må unntas fra KILE-ordningen
RME må kunne gi dispensasjon ved ekstraordinære hendelser
Regelverket må gjennomgås i lys av klimaendringer og økt risiko
Tiltak som foreslås må være realistiske, gjennomførbare og samfunnsøkonomisk fornuftige

Dette handler om samfunnssikkerhet

Begge selskapene understreker at de tar ansvar og investerer betydelig i strømnettet gjennom økt beredskap, ny teknologi og mer robuste løsninger.

Men utviklingen er ikke bærekraftig slik regelverket fungerer i dag.

– Vi kan ikke løse klimautfordringene alene, og vi kan ikke bære hele den økonomiske risikoen for ekstremvær. Hvis regelverket ikke tilpasses, risikerer vi at mindre av pengene går til å styrke strømnettet – og mer til å dekke kostnader ingen kan kontrollere, sier Rosting.

– Dette handler ikke bare om nettselskapene. Det handler om hvor robust strømforsyning Norge skal ha i møte med et tøffere klima, sier Benum.

Myndighetene må på banen

– Hvis RME ikke er villige til å endre praksis rundt KILE-ordningen, må myndighetene ta ansvar og legge til rette for tiltak som faktisk monner, sier Benum.

– Det innebærer blant annet å avklare forholdet til ryddegater, grunneiere og naturvern, og sikre økonomiske rammer som gjør nødvendige tiltak gjennomførbare.

Et nødvendig veivalg for fremtidens strømnett

– Vi håper dette kan bli starten på en nødvendig debatt i bransjen, sier Steinar Benum og Einar Rosting.

– Lineas søknad om kompensasjon etter romjulsstormen er ikke bare en enkeltsak – den bør være et utgangspunkt for å modernisere KILE-ordningen for fremtiden.