Linea står foran et milliardløft – trenger betydelige lån

Et aldrende strømnett, økende strømforbruk og behov for klimatilpasning krever store investeringer på Helgeland. Linea anslår et investeringsbehov på rundt 500 millioner kroner årlig frem mot minst 2035. Om lag 70 prosent må finansieres gjennom lån via Helgeland Kraft.

Publisert: Oppdatert:
Daglig leder Steinar Benum ser utover strømnettet ved Leirosen. Store deler av nettet på Helgeland må fornyes for å sikre en trygg strømforsyning og møte fremtidens behov. Foto: Frode Dorp / Linea.

– Vi jobber hver dag med å fornye strømnettet, planlegge utbygginger og sikre finansieringen. Med dagens anslag trenger vi rundt 350 millioner kroner i lånefinansiering hvert år. Det viser størrelsen på oppgaven vi står foran, sier daglig leder Steinar Benum i Linea.

Store deler av strømnettet på Helgeland ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet. Vedlikehold har forlenget levetiden, men stadig flere transformatorstasjoner, linjer og fjordspenn må nå fornyes. Samtidig trenger husholdninger og næringsliv mer kapasitet.

Leirosen trafo og regionalnettet som binder strømnettet på Helgeland sammen

Investeringer som ikke kan velges bort

Linea har tilknytningsplikt og skal sørge for at kundene får forskriftsmessig leveringskvalitet. Store deler av investeringene er nødvendige for å ivareta dette ansvaret i hele selskapets forsyningsområde.

– Vi kan prioritere rekkefølgen på prosjektene og finne mer kostnadseffektive løsninger. Men vi kan ikke velge bort ansvaret for strømforsyningen. Folk og bedrifter skal ha et nett som fungerer, enten de holder til på kysten eller i innlandet, sier Benum.

Når nettet fornyes, må det også rustes for et klima i endring. Vær og vind gir stor belastning på utsatte anlegg, særlig langs kysten og over lange fjordspenn.

– Det vi bygger nå, skal stå i mange tiår. Derfor må vi ta høyde for både dagens belastninger og fremtidens klima. Vi må bygge et strømnett som tåler forholdene det skal stå i, sier Benum.

Bare ny trafo i Leirosen blir opp mot 100 millioner kroner

Vedtatt investeringer på 350 millioner

Styrene i Linea og Helgeland Kraft har vedtatt investeringer i Leirosen og Meisfjord og oppgradering av rundt én mil med linjenett mellom stasjonene fra 66 til 132 kV. Samlet kostnadsanslag er 350 millioner kroner.

Prosjektet skal gi økt kapasitet til Herøy og Dønna og et sterkere og mer fleksibelt nett. Det vil også gi bedre muligheter til å opprettholde strømforsyningen i Alstahaug ved feil i nettet.

I Rana planlegges byggestart for Ranosen stasjon til våren. Prosjektet har et kostnadsanslag på 250 millioner kroner og skal erstatte en stasjon som har vært i drift i over 70 år.

– Dette er konkrete eksempler på arbeidet som pågår. Våre medarbeidere vedlikeholder dagens nett samtidig som de planlegger og bygger det som skal overta. Tilsvarende behov finnes over hele Helgeland, sier Benum.

Finansieringen må på plass

Med et årlig investeringsbehov på rundt 500 millioner kroner og behov for å lånefinansiere om lag 70 prosent, blir tilgangen på kapital avgjørende. Finansieringen skjer gjennom Helgeland Kraft.

– Vi må bruke midlene vi har tilgjengelig, til å fornye og utvikle nettet. Men egne midler dekker bare en del av behovet. Derfor er arbeidet med langsiktig finansiering helt avgjørende for at vi skal kunne gjennomføre de nødvendige prosjektene, sier Benum.

Behovet handler både om å erstatte gammelt utstyr og om å møte økt strømforbruk. Elektrifisering av transport og omstilling i næringslivet krever kapasitet. Det samme gjør husholdningenes strømbruk, særlig når mange bruker mye strøm samtidig. Større utbygginger som utløser investeringer i nettet, bidrar til å dekke kostnadene gjennom anleggsbidrag.

Leirosen trafo og regionalnettet som binder strømnettet på Helgeland sammen

Må begrense økningen i nettleien

De store investeringene vil legge press på nettleien i årene fremover. Linea arbeider derfor med å redusere kostnader og forbedre arbeidsprosesser, både internt og i tjenestene selskapet kjøper fra konsernet.

– Vi forstår at kundene er opptatt av nettleien. De har betalt for strømnettet i mange år, og pengene har blant annet gått til drift og vedlikehold. Det har holdt nettet i gang og forlenget levetiden. Nå må mye av utstyret erstattes, og det krever et større økonomisk løft, sier Benum.

I tillegg har Statnett nylig varslet at det blir dyrere å bygge det overordnede strømnettet i Norge. Økte markedspriser og renter, geopolitisk uro og krevende leverandørmarkeder driver kostnadene opp. Når Statnetts kostnader gir økte tariffer for bruk av det overordnede nettet, øker også kostnadene for nettselskaper som Linea. Det legger ytterligere press på nettleien til kundene på Helgeland, i tillegg til Lineas egne nødvendige investeringer.

Han understreker at Linea må vurdere kostnadene nøye i hvert prosjekt.

– Vi skal finne gode løsninger og få mest mulig strømnett igjen for pengene. Det skylder vi kundene. Samtidig må vi sikre finansieringen og gjennomføre investeringene som trengs for en trygg strømforsyning på hele Helgeland, sier Benum.

Store deler av nettet på Helgeland må fornyes for å sikre en trygg strømforsyning og møte fremtidens behov.
Store deler av nettet på Helgeland må fornyes for å sikre en trygg strømforsyning og møte fremtidens behov. Foto: Frode Dorp / Linea.

Fant du det du lette etter?