EN
Min Side

Nordnorske nettselskaper: – Uten tiltak kan elektrifisering og beredskap stoppe opp

Energidepartementets hastehøring om å forlenge flaskehalsforskriften kom i går. Nå advarer fire nettselskaper i Nord-Norge samlet om at dagens rammevilkår ikke lenger er bærekraftige. Kombinasjonen av kraftig kostnadsvekst, svekket kapitaltilgang og et skjerpet geopolitisk trusselbilde setter strømnettet i nord under press. Uten nye tiltak risikerer landsdelen å havne betydelig bak resten av landet i både beredskap og elektrifisering.

Publisert: Oppdatert:
Montører jobber med feilretting av regionalnettslinje på Helgeland

– Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva.

De nordnorske nettselskapene – Arva, Linea, Noranett og Barentsnett – peker på at risikoen for angrep og forstyrrelser har økt betydelig. Bare i 2024 varslet Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) om rekordmange digitale angrep mot kritisk infrastruktur. Nord-Norge har allerede sett eksempler på GPS-jamming, dronetrafikk og cyberhendelser knyttet til Ukraina-krigen.

Store investeringer – svakere økonomi

Prisene på materiell og entreprenørtjenester har økt kraftig. En transformator som tidligere kostet 3–4 millioner kroner, ligger nå over 7 millioner. Nettprosjekter som før kostet 10 millioner, krever nå ofte 20–25 millioner.

Profilbilde av Steinar med hjelm

Samtidig har lave kraftpriser over flere år svekket konsernøkonomien. Flere nordnorske energikonsern har fått redusert resultatene i produksjonsdelen med hundrevis av millioner kroner – noe som slår direkte inn i evnen til å finansiere nettinvesteringer.

– Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea.

Urettferdige rammevilkår

Nettselskapene viser til at nettleien i Nord-Norge allerede er landets høyeste. Tall fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser:

  • Nordland: 53,3 øre/kWh
  • Troms: 45,7 øre/kWh
  • Finnmark: 47,3 øre/kWh
  • Oslo: 33,7 øre/kWh

Årsaken er strukturell: lange linjer, færre kunder, tøft klima og store avstander. I Nordland må én kunde i snitt bære kostnader som i Oslo fordeles på tre kunder.

– Når kostnadene øker her, mens støtten går til områder med lavere nettleie, skaper det en urettferdig situasjon for både husholdninger og næringsliv, sier Jens Roald Betsi, administrerende direktør i Barentsnett.

Feilretting av regionalnett

Feil bruk av flaskehalsinntekter forsterker forskjellene

Siden ordningen ble innført i 2022, er det utbetalt om lag 10 milliarder kroner i flaskehalsinntekter til nettselskaper i sør – fordi kraftprisene der har vært høye. Flaskehalsinntektene skulle egentlig bidra til å redusere nettleien nasjonalt og finansiere forsterkninger i kraftnettet der behovet er størst.

Nettselskapene i nord mener dagens bruk av midlene er systematisk feil. I stedet for å styrke forsyningssikkerheten i hele landet, brukes pengene primært til å dempe nettleie i områder med høye kraftpriser.

Resultatet er at landsdelene med de lengste avstandene, de høyeste kostnadene, de laveste kraftprisene – og det mest krevende nettet – ikke får del i midlene i det hele tatt.

– Dagens ordning forsterker forskjellene mellom nord og sør. Flaskehalsinntektene burde gått til å bygge et mer robust og motstandsdyktig nett i hele landet, ikke bare til å korrigere strømregninger i områder med høye kraftpriser, sier nettselskapene.

Tiltakene vi ber om

Nettselskapene foreslår følgende målrettede tiltak:

  1. Fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring, overvåking og ekstremværtiltak
  2. Raskere kapitaltilbakeføring i inntektsrammeregimet
  3. Større handlingsrom i reguleringen gjennom midlertidige justeringer
  4. Avvikling av dagens flaskehalsinntektsordning fra 1. januar 2026

– Dette handler ikke om å krisemaksimere, men om å sikre strøm til folk og kritiske samfunnsfunksjoner i ei tid med økende uro. Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp, avslutter Tony Molund, administrerende direktør i Noranett, på vegne av nettselskapene i nord.

Hva er flaskehalsinntekter?

  • Flaskehalsinntekter oppstår når det er begrenset kapasitet i strømnettet, og kraftprisene blir ulike mellom områder.
  • Inntektene tilfaller Statnett, og skal i utgangspunktet brukes til å:
    – redusere nettleien for alle kunder i Norge, og
    – forsterke og modernisere kraftnettet der behovet er størst.
  • Siden 2022 er om lag 10 milliarder kroner brukt til å senke nettleien i områder med høye kraftpriser i sør.
Montør som jobber i stolpe på vinteren, men blå himmel og trær i bakgrunnen.

Fant du det du lette etter?